I august i år er det 140 år siden en ekspedisjon fra dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn oppdaget Frans Josefs Land i Barentshavet under dramatiske omstendigheter i Polarområdet.
Formålet med ekspedisjonen var å finne Nordøstpassasjen, men skipet, tremasteren «Admiral Tegetthof», måtte i mai 1874 forlates på Frans Josefs land, etter å ha frosset fast i isen. Under store anstrengelser dro ekspedisjonsmedlemmene skipsbåter over land, for deretter å krysse havet til Novaja Semlja. Her ble ekspedisjonen reddet av russiske fiskere.
Ekspedisjonen hadde en del kroatisk mannskap ombord, og begivenheten markeres av Norsk-kroatisk forening sammen med blant annet Norsk-ungarsk kulturhistorisk forening, Norsk-østerriksk selskap og Tsjekkisk-norsk forum. Selve ekspedisjonen kan du lese mer om her.
Planen er å invitere en etterkommer av hver av de originale besetningsmedlemmene til Vardø for markering 2.- 4- september i år, med muligens også en tilhørende del i Oslo før/etter.
Prosjektet har fått støtte fra blant annet Barentssekretariatet, Lukoil Overseas North Shelf AS, og Vardø kommune, men pengene er ikke nok til å dekke alle kostnader, blant annet må deltakerne dekke transport til og fra Norge og oppholdet i Oslo selv.
Siden vi vet at Oslo er en dyr by å oppholde seg i, går vi nå ut med en forespørsel om noen av foreningens medlemmer kunne tenke seg å ha en eller flere tilreisende fra Kroatia som sine husgjester mens de er i Oslo. Dette kan gjøre det litt rimeligere for deltakerne, samtidig som det er en fin anledning til å bidra til prosjektet og bli kjent med noen hyggelige kroater samtidig.
Det vil sikkert være litt ulike tidspunkt som er aktuelle for de tilreisende, men vi antar at tidsrommet det er snakk om er fra helgen før til helgen etter selve markeringen i Vardø, mellom 30. august og 8. september. Prosjektet dekker bare Vardø-kostnader for en etterkommer per familie så dersom noen har med følge vil disse måtte betale for reise til Vardø selv eller bli i Oslo mens Vardø-markeringen gjennomføres. Det kan sikkert derfor være snakk om litt forskjellige dager i hvert tilfelle.
Du kan lese mer om prosjektet under, i utdraget av prosjektbeskrivelsen som ble sendt til Barentssekretariatet, men detaljene om program fastsettes løpende. Vi vil legge ut mer informasjon etterhvert som ting faller på plass.
Dersom du kunne tenke deg å innlosjere en eller flere tilreisende kroater i sommer, vennligst kontakt oss via kontaktskjemaet eller på e-post til merethe.nordling@gmail.com med hvor mange du kan huse og hvilke dager slik at vi kan koordinere innsatsen. Vi er takknemlige for alle bidrag til å gjøre dette til en uforglemmelig opplevelse for deltakerne!
Utdrag fra prosjektbeskrivelsen
Formål
Fem norskregistrerte kulturforeninger vil sammen med Tromsø og Vardø by og Voronin Arctic Marine Institute i Arkhangelsk, markere 140-års-jubileet for oppdagelsen av Frans Joseph Land i 1873. Markeringen har til hensikt å belyse norsk-russisk arktisk historie i en bred europeisk og historisk kontekst.
Bakgrunn
Norsk-ungarsk Kulturhistorisk Forening, Norsk-Østerriksk Selskap, Norsk-Kroatisk Forening, Tsjekkisk-Norsk Forum og Norwegian Russian Association of Tromsø er sammen prosjekteiere, samt at Vardø kommune og Voronin Arctic Marine Institute i Arkhangelsk er de sentrale samarbeidspartnerne. Gjennom prosjektet vil vi sette aktører på polarområdet i Norge og Russland, samt etterkommere av ekspedisjonsdeltakerne i kontakt med hverandre, for gjensidig læring og fremtidig samarbeid. Prosjektet vil gjennomføres over tre dager i 29.– 31. august 2013 i Tromsø og i Vardø, samt på Hurtigruta mellom de to byene.
Tanken er å samle forskningsmiljøer og etterkommere av ekspedisjonsdeltagere fra 1872-1874 (en deltager per familie), for å minnes bragden som plasserte Frans Josef -land på polarområdets kart. Markeringen vil foregå i Norge som var avgangssted (Tromsø) og ankomststed (Vardø) for ekspedisjonen. Selve ekspedisjonen bestod av 24 personer fra det historiske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, nåværende Østerrike, Ungarn, Kroatia, Tsjekkia, og i tillegg Italia og Norge. Ekspedisjonen opplevde dramatiske omstendigheter, og etter to års kamp for å overleve i isødet, ble deltakerne reddet av en russisk fangstbåt, og det er naturlig at også en etterkommer av denne båtens kaptein er med på samlingen.
Prosjektets innhold
Målgruppe: I tillegg til de 42 kjernedeltakerne; 15 etterkommere fra de involverte landene i ekspedisjonen, 12 studenter og ansatte fra instituttet i Arkhangelsk, 5 forelesere, 5 prosjekteiere, samt 5 ambassadører fra prosjekteierlandene, vil prosjektet involvere anslagsvis 200 lokale deltakere; ansatte i Troms og Finnmark fylkeskommune og skoleungdommer i kommunene Tromsø og Vardø.
Aktiviteter: Vi planlegger aktiviteter både i Tromsø, Vardø og på Hurtigruten mellom de to byene.
29. august 2013 i Tromsø planlegger vi å ha høytidelig markering av oppdagelsen, avduke minnetavle, og holde foredrag av lokale og internasjonale forelesere. Disse programpunktene skal være åpne for alle, voksne, unge og barn i byen. Et av høydepunktene blir forelesning av to forskere i fra Tromsø, som skriver bok om den enorme mottakelsen ekspedisjonsdeltagere fått i Europa. Vi er også i kontakt med rektor ved Tromsø Maritime skole som vil ta imot og diskutere samarbeid med den russiske delegasjonen.
30. august 2013 på Hurtigruten skal deltagernes etterkommere få ordet og muligheten å formidle sine egne versjoner av hendelsen (deltagerne har tidligere ikke hatt kontakt med hverandre). Vi planlegger forelesninger også på båten.
31. august 2013 i Vardø by skal vi også ha forelesninger, høytidelig markering og avduking av minnetavle, denne gangen også med deltagelse av studenter og professorer fra Voronin Arctic Marine Institute i Arkhangelsk. Instituttet som hører til universitetet i Arkhangelsk er den eldste sjømannsskole i Russland, utelukkende for sjømannskap for handel- og fiskeaktiviteter, og deres fokus har historisk vært Russlands utenrikshandel via Arkangelsk med de vesteuropeiske land, frem for alt med nabolandet Norge. Instituttet er oppkalt etter V.I Voronin, nevøen av Fjodor Voronin, kaptein på fangstbåten Nicolay, som reddet ekspedisjonen fra sikker død, og tok dem tilbake til Vardø. Pomorkapteinene fra familien Voronin kan spores tilbake helt til 1808, da de leverte mat til Finnmark, hvor innbyggerne sultet under den engelske blokaden under Napoleonskrigen. Studentene fra dette instituttet skal holde to forelesninger, det første om
pomorhandelen i den 19.århundre, det andre om Frans Josef Lands ekspedisjonen sett med russiske øyner, samt nasjonalparken Frans Josef Land i dag. Det vil også bli avholdt en økumenisk gudstjeneste i løpet av markeringen.
Deltakere i ekspedisjonen 1872-1874:
Karl Weyprecht, Darmstadt– kaptein
Julius von Payer, Schönau/Teplitz/Teplice – offiser,vitenskapelig leder
Gustav Brosch Komotau/ Chomutov – offiser
Eduard Orel, Nový Jičín – offiser
Dr. Kepes Gyula, Vári – skipslege
Anton (Ante) Vecenna (?) – båt-tømrer
Johann Orasch (Johann Oratsch), Gratz – kokk
Joseph Pospischell (Josef Pospischil) Prerau-Mähren– fyrmann
Antonio Catarinich (Mali Lošinj), – matros
Antonio Scarpa, Triest, – matros
Antonio Lukinovich (Lukinovic) (Pučišća), Brac, – matros
Giorgio Stiglich, (Stiglic)Bakar, – matros
Vincenzo Palmich (Vicko Palmich Lovrana/Volosko, – matros
Lorenzo Marola, Rijeka eller Bakar, – matros
Pietro Fallesich (Falesic), Rijeka eller Bakar, –
matros
Johann Haller, Leonhard in Passeier – alpejeger
Alexander Klotz, St. Leonhard zu Happerg – alpejeger
Elling Olaf Carlsen, Tromsø – islos, polarkjentmann
Petro (Petar) Lusina, Rijeka – båtsmann
Otto Krisch, Pačlavice, Mähren – maskinsjef
Francesco (Fran) Lettis, Volosko, – matros
Giacomo Sussich (Jakov Susic), Volosko, – matros
Antonio Zaninovich (Zaninovic), Hvar/Lesina, – matros
Antonio (Josip) Latcovich (Latkovic) (Fianona ?), – matros
Stedsnavn er angitt i dagens landstilhørighet
Det har alt gått to år siden sist vi arrangerte en slik mat-/kokkekveld, noe som var en stor suksess den gang. Som sist lærer vi å lage noen kroatiske retter under stø rådgiving fra vår eminente kuharica – Terezija Turkalj. Etter kokkeleringen setter vi oss sammen ved bordet for å nyte resultatet sammen med noe godt i glasset. Det vil også være anledning for en svingom til kroatiske rytmer for den som ønsker det!
