I august i år er det 140 år siden en ekspedisjon fra dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn oppdaget Frans Josefs Land i Barentshavet under dramatiske omstendigheter i Polarområdet.

Formålet med ekspedisjonen var å finne Nordøstpassasjen, men skipet, tremasteren «Admiral Tegetthof», måtte i mai 1874 forlates på Frans Josefs land, etter å ha frosset fast i isen. Under store anstrengelser dro ekspedisjonsmedlemmene skipsbåter over land, for deretter å krysse havet til Novaja Semlja. Her ble ekspedisjonen reddet av russiske fiskere.

Ekspedisjonen hadde en del kroatisk mannskap ombord, og begivenheten markeres av Norsk-kroatisk forening sammen med blant annet Norsk-ungarsk kulturhistorisk forening, Norsk-østerriksk selskap og Tsjekkisk-norsk forum. Selve ekspedisjonen kan du lese mer om her.

Planen er å invitere en etterkommer av hver av de originale besetningsmedlemmene til Vardø for markering 2.- 4- september i år, med muligens også en tilhørende del i Oslo før/etter.

Prosjektet har fått støtte fra blant annet Barentssekretariatet, Lukoil Overseas North Shelf AS, og Vardø kommune, men pengene er ikke nok til å dekke alle kostnader, blant annet må deltakerne dekke transport til og fra Norge og oppholdet i Oslo selv.

Siden vi vet at Oslo er en dyr by å oppholde seg i, går vi nå ut med en forespørsel om noen av foreningens medlemmer kunne tenke seg å ha en eller flere tilreisende fra Kroatia som sine husgjester mens de er i Oslo. Dette kan gjøre det litt rimeligere for deltakerne, samtidig som det er en fin anledning til å bidra til prosjektet og bli kjent med noen hyggelige kroater samtidig.

Det vil sikkert være litt ulike tidspunkt som er aktuelle for de tilreisende, men vi antar at tidsrommet det er snakk om er fra helgen før til helgen etter selve markeringen i Vardø, mellom 30. august og 8. september. Prosjektet dekker bare Vardø-kostnader for en etterkommer per familie så dersom noen har med følge vil disse måtte betale for reise til Vardø selv eller bli i Oslo mens Vardø-markeringen gjennomføres. Det kan sikkert derfor være snakk om litt forskjellige dager i hvert tilfelle.

Du kan lese mer om prosjektet under, i utdraget av prosjektbeskrivelsen som ble sendt til Barentssekretariatet, men detaljene om program fastsettes løpende. Vi vil legge ut mer informasjon etterhvert som ting faller på plass.

Dersom du kunne tenke deg å innlosjere en eller flere tilreisende kroater i sommer, vennligst kontakt oss via kontaktskjemaet eller på e-post til merethe.nordling@gmail.com med hvor mange du kan huse og hvilke dager slik at vi kan koordinere innsatsen. Vi er takknemlige for alle bidrag til å gjøre dette til en uforglemmelig opplevelse for deltakerne!

Utdrag fra prosjektbeskrivelsen

Formål

Fem norskregistrerte kulturforeninger vil sammen med Tromsø og Vardø by og Voronin Arctic Marine Institute i Arkhangelsk, markere 140-års-jubileet for oppdagelsen av Frans Joseph Land i 1873. Markeringen har til hensikt å belyse norsk-russisk arktisk historie i en bred europeisk og historisk kontekst.

Bakgrunn

Norsk-ungarsk Kulturhistorisk Forening, Norsk-Østerriksk Selskap, Norsk-Kroatisk Forening, Tsjekkisk-Norsk Forum og Norwegian Russian Association of Tromsø er sammen prosjekteiere, samt at Vardø kommune og Voronin Arctic Marine Institute i Arkhangelsk er de sentrale samarbeidspartnerne. Gjennom prosjektet vil vi sette aktører på polarområdet i Norge og Russland, samt etterkommere av ekspedisjonsdeltakerne i kontakt med hverandre, for gjensidig læring og fremtidig samarbeid. Prosjektet vil gjennomføres over tre dager i 29.– 31. august 2013 i Tromsø og i Vardø, samt på Hurtigruta mellom de to byene.

Tanken er å samle forskningsmiljøer og etterkommere av ekspedisjonsdeltagere fra 1872-1874 (en deltager per familie), for å minnes bragden som plasserte Frans Josef -land på polarområdets kart. Markeringen vil foregå i Norge som var avgangssted (Tromsø) og ankomststed (Vardø) for ekspedisjonen. Selve ekspedisjonen bestod av 24 personer fra det historiske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, nåværende Østerrike, Ungarn, Kroatia, Tsjekkia, og i tillegg Italia og Norge. Ekspedisjonen opplevde dramatiske omstendigheter, og etter to års kamp for å overleve i isødet, ble deltakerne reddet av en russisk fangstbåt, og det er naturlig at også en etterkommer av denne båtens kaptein er med på samlingen.

Prosjektets innhold

Målgruppe: I tillegg til de 42 kjernedeltakerne; 15 etterkommere fra de involverte landene i ekspedisjonen, 12 studenter og ansatte fra instituttet i Arkhangelsk, 5 forelesere, 5 prosjekteiere, samt 5 ambassadører fra prosjekteierlandene, vil prosjektet involvere anslagsvis 200 lokale deltakere; ansatte i Troms og Finnmark fylkeskommune og skoleungdommer i kommunene Tromsø og Vardø.

Aktiviteter: Vi planlegger aktiviteter både i Tromsø, Vardø og på Hurtigruten mellom de to byene.

29. august 2013 i Tromsø planlegger vi å ha høytidelig markering av oppdagelsen, avduke minnetavle, og holde foredrag av lokale og internasjonale forelesere. Disse programpunktene skal være åpne for alle, voksne, unge og barn i byen. Et av høydepunktene blir forelesning av to forskere i fra Tromsø, som skriver bok om den enorme mottakelsen ekspedisjonsdeltagere fått i Europa. Vi er også i kontakt med rektor ved Tromsø Maritime skole som vil ta imot og diskutere samarbeid med den russiske delegasjonen.

30. august 2013 på Hurtigruten skal deltagernes etterkommere få ordet og muligheten å formidle sine egne versjoner av hendelsen (deltagerne har tidligere ikke hatt kontakt med hverandre). Vi planlegger forelesninger også på båten.

31. august 2013 i Vardø by skal vi også ha forelesninger, høytidelig markering og avduking av minnetavle, denne gangen også med deltagelse av studenter og professorer fra Voronin Arctic Marine Institute i Arkhangelsk. Instituttet som hører til universitetet i Arkhangelsk er den eldste sjømannsskole i Russland, utelukkende for sjømannskap for handel- og fiskeaktiviteter, og deres fokus har historisk vært Russlands utenrikshandel via Arkangelsk med de vesteuropeiske land, frem for alt med nabolandet Norge. Instituttet er oppkalt etter V.I Voronin, nevøen av Fjodor Voronin, kaptein på fangstbåten Nicolay, som reddet ekspedisjonen fra sikker død, og tok dem tilbake til Vardø. Pomorkapteinene fra familien Voronin kan spores tilbake helt til 1808, da de leverte mat til Finnmark, hvor innbyggerne sultet under den engelske blokaden under Napoleonskrigen. Studentene fra dette instituttet skal holde to forelesninger, det første om
pomorhandelen i den 19.århundre, det andre om Frans Josef Lands ekspedisjonen sett med russiske øyner, samt nasjonalparken Frans Josef Land i dag. Det vil også bli avholdt en økumenisk gudstjeneste i løpet av markeringen.

Deltakere i  ekspedisjonen 1872-1874:

Karl Weyprecht, Darmstadt– kaptein

Julius von Payer, Schönau/Teplitz/Teplice – offiser,vitenskapelig leder

Gustav Brosch Komotau/ Chomutov – offiser

Eduard Orel, Nový Jičín – offiser

Dr. Kepes Gyula, Vári – skipslege

Anton (Ante) Vecenna (?) – båt-tømrer

Johann Orasch (Johann Oratsch), Gratz – kokk

Joseph Pospischell (Josef Pospischil) Prerau-Mähren– fyrmann

Antonio Catarinich (Mali Lošinj), – matros

Antonio Scarpa, Triest, – matros

Antonio Lukinovich (Lukinovic) (Pučišća), Brac, – matros

Giorgio Stiglich, (Stiglic)Bakar, – matros

Vincenzo Palmich (Vicko Palmich Lovrana/Volosko, – matros

Lorenzo Marola, Rijeka eller Bakar, – matros

Pietro Fallesich (Falesic), Rijeka eller Bakar, –
matros

Johann Haller, Leonhard in Passeier – alpejeger

Alexander Klotz, St. Leonhard zu Happerg – alpejeger

Elling Olaf Carlsen, Tromsø – islos, polarkjentmann

Petro (Petar) Lusina, Rijeka – båtsmann

Otto Krisch, Pačlavice, Mähren – maskinsjef

Francesco (Fran) Lettis, Volosko, – matros

Giacomo Sussich (Jakov Susic), Volosko, – matros

Antonio Zaninovich (Zaninovic), Hvar/Lesina, – matros

Antonio (Josip) Latcovich (Latkovic) (Fianona ?), – matros

Stedsnavn er angitt i dagens landstilhørighet

Kroatiske karikaturtegninger

For første gang i historien presenteres en utstilling av kroatiske karikaturtegninger her i Norge.

Til tross for at Norge og Kroatia befinner seg i hver sin del av Europa, og har ulike tradisjoner, klima og mentalitet, kan man likevel se at flertallet av tegningene ofte er inspirert av globale temaer som vi alle har felles. Humoren til de kroatiske karikaturtegingerne advarer oss om de mange paradoksene i vårt samfunn som stadig vokser og øker i antall. Karikaturtegning opptrer som et medium som renser virkeligheten og bevisstheten til folk på en svært tilgjengelig og forståelig måte.

Det blir utstilt 85 tegninger av tilsammen 33 kunstnere.

Den offisielle åpningen av utstillingen blir lørdag 10.9.2011 kl 1400 på Avistegnernes Hus. Både Kroatisk-Norsk Forening (fra Kroatia), den kroatiske karikaturtegnerforeningen og Norsk-Kroatisk Forening vil være representert. Lex, en av Kroatias mest kjente tegnere, vil tegne dem som vil. Velkommen!

Utstillingssiden hos Avistegnernes hus